29/12/2025
I januar skal det være høring på stortinget, "Representantforslag om et forutsigbart togtilbud i Oslo-området". Dette er knyttet opp mot Svingen stasjon og togtilbudet der. I den forbindelse så har vi skrevet et innlegg der, i et forsøk på å beholde de togstasjonene som er i "gamle Fet kommune".
Kongsvingerbanen: Distriktene ofres for minutte
Reduksjonen i togtilbudet ved Svingen stasjon er ikke et isolert enkelttiltak. Det er del av et mønster der lokalsamfunn langs Kongsvingerbanen systematisk taper i møte med en transportpolitikk som prioriterer marginale tidsgevinster fremfor mennesker, klima og distriktshensyn. Det samme skjedde tidligere ved Tuen og Bodung – med alvorlige og varige konsekvenser. Planen til Bane Nor er å legge ned Tuen, Nerdrum, Svingen, Bodung, Ved Tuen er det ca 10 minutter å gå fra togstasjonen til bussholdeplassen. På Svingen stasjon er det ca 15 minutter å gå fra stasjonen til Fetsund stasjon. Fra Nerdrum stasjon til Hovinhøgda bussholdeplass er det 22 minutter å gå, det er 24 minutter å gå til Fetsund stasjon.
Da togstoppene ved Tuen i praksis ble fjernet, mistet innbyggerne sitt reelle kollektivtilbud. Bussene som ble presentert som erstatning, dekker verken forbindelsen mot Kongsvinger eller til Fetsund sentrum. For eldre og personer uten bil har dette ført til økt isolasjon og redusert tilgang til helt grunnleggende tjenester som lege, tannlege og sosialt nettverk. Den lange og krevende gangveien fra hovedveien, særlig vinterstid, utgjør i tillegg en reell helse- og sikkerhetsrisiko.
Samtidig påføres reisende urimelige ekstrakostnader. Når togene ikke stopper der folk bor, tvinges de til omveier via Lillestrøm og inn i en ny prissone. Resultatet er en prisøkning fra 44 til 72 kroner for en enkeltreise – et økonomisk straffetiltak mot dem som forsøker å bruke kollektivtransport.
Bane NOR begrunner kuttene med behovet for effektivitet og punktlighet. I realiteten handler dette om å spare 12 minutter mellom Kongsvinger og Oslo. Spørsmålet er om denne tidsbesparelsen virkelig kan forsvares når konsekvensen er at hele lokalsamfunn mister sitt kollektive transporttilbud. I rapporter føres Tuen opp med null reisende, til tross for at 20–30 personer bruker de få gjenværende avgangene hver morgen. Dette vitner om enten mangelfull databruk eller en vilje til å nedprioritere fakta som ikke passer inn i ønsket konklusjon.
Forutsetningen for at folk skal velge tog, er åpenbar: Toget må stoppe. Å bo ved en stasjon der togene passerer uten å stoppe, undergraver både tilliten til kollektivsystemet og politiske mål om redusert bilbruk.
Kongsvingerbanen er i dag sterkt trafikkert, med en sammensetning der rundt 65 prosent er lokaltog, 20 prosent godstog og 15 prosent region- og fjerntog til og fra Sverige. Likevel er det persontrafikken som systematisk nedprioriteres. I stedet for å svekke stoppmønsteret burde staten satse på reell kapasitetsøkning, blant annet gjennom utbygging av dobbeltspor mellom Lillestrøm og Kongsvinger. Det er her flaskehalsene ligger – ikke på de lokale holdeplassene.
Politikere snakker varmt om klimaomstilling og redusert bilbruk. Samtidig får vi i møte med kommunen høre at man ikke forventer at innbyggerne i vår grend skal kunne redusere bilbruken. Det er et politisk nederlag. Når tog ikke stopper på Tuen, Nerdrum, Svingen, Blaker, Auli, Haga og Bodung, er det ikke innbyggerne som velger bilen – det er myndighetene som tvinger dem over i den.
Tog er langt mer miljøvennlig enn buss, særlig når alternativet er dieseldrevne busser med lav kapasitet. Pendlerparkeringene i Fetsund og Lillestrøm er allerede fulle, og konsekvensen av dagens politikk er derfor økt biltrafikk, mer kø og høyere utslipp – stikk i strid med nasjonale klimamål.
Forsinkelser brukes i dag som hovedargument for å fjerne stopp. Da må man også være ærlig om årsakene. Gjentakende signalproblemer inn og ut av Lillestrøm og videre mot Oslo er velkjente flaskehalser. Disse forsvinner ikke ved å kutte stopp i distriktene. Erfaringen fra Tuen viser det tydelig: Forsinkelsene ble ikke redusert da stoppene forsvant. Toget sto fortsatt og ventet – bare uten passasjerer.
Jeg vil derfor utfordre både Stortinget og samferdselsmyndighetene: Skal Kongsvingerbanen være et transporttilbud for mennesker som bor langs banen, eller kun en effektiv korridor for gods og gjennomgående trafikk? Dersom svaret er det første, må alle holdeplasser bevares, og persontrafikken gis reell prioritet. Distriktene kan ikke være salderingsposten i norsk transportpolitikk.
