Skillefjorden - Finnmark

11/09/2026

Historisk redningsskøyte skal styrke beredskapen i nord

Torsdag ettermiddag ble Redningsselskapets nye skøyte døpt i Tromsø. Den har fått navnet «Gjert Wilhelmsen II» og er historiens største og mest avanserte redningsskøyte. Det melder Redningsselskapet i en pressemelding

– Dette er en merkedag for Redningsselskapet og for alle som er opptatt av trygghet på havet. Med RS 178 «Gjert Wilhelmsen II» får vi en kapasitet vi aldri tidligere har hatt i redningsskøyteflåten. Hun er bygget for avstandene, været og oppdragene i nord – og skal bidra til økt trygghet for mennesker, næringsliv og lokalsamfunn, sier president i Redningsselskapet Jon Rysst.

Flere hundre gjester, samarbeidspartnere, givere, representanter fra maritim næring, offentlige myndigheter, redningstjenesten, frivillige og tromsøværinger var samlet på kaia da den 34 meter lange redningsskøyta ble døpt.

Navnet på fartøyet viderefører en del av Redningsselskapets egen historie: RS 132 «Gjert Wilhelmsen» har vært i operativ tjeneste siden 2005. Skipsreder Gjert Wilhelmsen hadde selv et nært forhold til Redningsselskapet og var organisasjonens president fra 1993 til 1996.

Under dåpen ble også fartøyets MOB-båt, donert av Olav Thon Stiftelsen, gitt navnet «Olav Thon».

Fra den første til den største

Torsdagens dåp markerte slutten på flere års planlegging, utvikling og bygging. Men historien bak RS 178 «Gjert Wilhelmsen ii» strekker seg betydelig lenger tilbake, ifølge Redningsselskapet:

– Da Redningsselskapet ble etablert i 1891, var utgangspunktet enkelt: Altfor mange mennesker mistet livet langs norskekysten, og noen måtte ta ansvar for at hjelpen kunne komme fram når den trengtes. Tre år senere, under den dramatiske stormen i Hamningberg i Finnmark i mai 1894, fikk Norge for alvor se hva en redningsskøyte kunne utrette. Mens andre fartøy måtte snu i uværet, fortsatte den 14 meter lange seilskøyta RS 1 «Colin Archer» gjennom storm og snø mot Hamningberg. Mannskapet gikk inn mellom fiskefartøyene og reddet flere titalls mennesker, skriver selskapet i pressemeldingen.

132 år senere er forskjellen mellom den første redningsskøyta RS 1 «Colin Archer» og den største redningsskøyta RS 178 «Gjert Wilhelmsen II» enorm.

– Det går en tydelig linje fra den første til den største redningsskøyta i vår historie. Nye tider krever nye verktøy, men oppgaven er den samme: å redde liv, berge verdier og sørge for at kapasiteten finnes før den dagen vi trenger den, sier generalsekretær i Redningsselskapet Janne Oddaker.

Bygget for et tryggere nord

RS 178 «Gjert Wilhelmsen II» er utviklet spesielt for operasjoner langs kysten og i havområdene lengst nord hvor avstandene er store, værforholdene stadig mer krevende, aktiviteten til havs er økende og hvor den sikkerhetspolitiske betydningen av områdene er viktigere enn på mange år. Faktorer som samlet og hver for seg stiller nye og strengere krav til den sivile maritime beredskapen lengst nord.

– I slike tider trenger Norge sivile beredskapsressurser som kan operere langt til havs, støtte lokalsamfunn og samvirke med andre når situasjonen krever det. RS 178 «Gjert Wilhelmsen II» er totalberedskap i praksis, sier Rysst.

RS 178 «Gjert Wilhelmsen II» er et hybridfartøy som kombinerer en toppfart på rundt 30 knop og en rekkevidde på 600 nautiske mil med en dokumentert slepekraft på rundt 36 tonn.

– Det gjør fartøyet i stand til både å komme raskt fram når minuttene teller og håndtere større fartøy og krevende hendelser langt fra land.

Den største redningsskøyta i RS’ historie er bygget for langt mer enn tradisjonelle søk- og redningsoppdrag. Om bord finnes eget behandlingsrom for pasienter og en dedikert operasjonssentral som kan benyttes til koordinering av større hendelser på sjøen.

For Redningsselskapet handler betydningen av det nye fartøyet ikke bare om kapasiteten den dagen alarmen går.

– Beredskap handler selvfølgelig om hva vi gjør når noe skjer. Men det handler også om tryggheten ved å vite at hjelpen finnes. Redningsskøytene våre gjør det tryggere å bo, leve og arbeide langs kysten. Det er kanskje Redningsselskapets samfunnsrolle i sin enkleste form, sier Oddaker.

Etter dåpen fortsetter RS 178 nordover. Første operative stasjon blir Mehamn i Øst-Finnmark.

Et historisk spleiselag

Laget bak av RS 178 «Gjert Wilhelmsen II» er et spleiselag mellom selskaper, stiftelser og enkeltaktører som har ønsket å styrke den maritime beredskapen i nord, og som sammen med Redningsselskapet har gjort dette mulig.

– GarMar Holding AS tok det første og største steget gjennom den største enkeltdonasjonen i Redningsselskapets 135 år lange historie. Senere har støttespillere som Olav Thon Stiftelsen, Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge, Norges Råfisklag, Helene Sundt AS og Giro Trade AS blitt med på laget, skriver selskapet.

– Dette fartøyet er en gave til mennesker giverne våre ikke kjenner, og sannsynligvis aldri kommer til å møte. Til fiskeren i Mehamn. Til mannskapet på et fartøy langt til havs. Til en familie som venter hjemme og til et lokalsamfunn som trenger tryggheten. Det er vanskelig å tenke seg et sterkere uttrykk for samfunnsansvar enn det, sier generalsekretær Janne Oddaker, som også brukte anledningen til å takke Naval Dynamoics og GOT Marine AS på Gismerøya i Mandal som har designet og bygget RS 178 «Gjert Wilhelmsen II».

Kilde:

Torsdag ettermiddag ble Redningsselskapets nye skøyte døpt i Tromsø. Den har fått navnet «Gjert Wilhelmsen II» og er historiens største og mest avanserte redningsskøyte. Det melder Redningsselskapet i en pressemelding

28/08/2026

Hva skal Høyre gjøre med de 640 millionene?

~ Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyre vil fjerne CO₂-avgiften for fiskeflåten permanent. Begrunnelsen er at flåten foreløpig har få reelle alternativer til fossilt drivstoff, og at avgiften kan gjøre det mindre lønnsomt å fiske langt til havs.

Det kan være gode grunner til å diskutere CO₂-avgiften. Men Høyres innlegg utelater et helt avgjørende spørsmål: Hva skal skje med de 640,4 millioner kronene Stortinget har satt av til CO₂-kompensasjon dersom avgiften fjernes?

Kompensasjonsordningen ble i statsbudsjettet for 2026 økt med 140,4 millioner kroner – fra 500 til 640,4 millioner. Regjeringen har samtidig varslet at ordningen skal videreføres i 2027.

Høyre kan ikke diskutere avgiften uten samtidig å fortelle hva partiet vil gjøre med kompensasjonen.

Kompensasjonen følger ikke betalt avgift

Den enkelte fartøyeier får ikke refundert den CO₂-avgiften fartøyet faktisk har betalt.

Departementet slår uttrykkelig fast at kompensasjonen ikke er knyttet til fartøyets drivstoffkjøp. Pengene fordeles først mellom flåtegruppene og deretter mellom fartøyene etter oppnådd fangstverdi.

Det betyr at kompensasjonen ikke er en tilbakebetaling av dokumenterte avgiftsutgifter. Et fartøy får ikke nødvendigvis tilbake det samme som det har betalt. Jo større fangstverdi fartøyet har, desto større blir normalt utbetalingen innenfor gruppen.

Ordningen er derfor i praksis et direkte tilskudd til fartøyenes kontantstrøm, beregnet på grunnlag av verdien av fisken som er solgt. De som disponerer de største kvotene og oppnår de største fangstverdiene, har også det beste grunnlaget for å motta de største utbetalingene.

Skal flåten få både avgiftsfritak og tilskudd?

Dersom Høyre fjerner CO₂-avgiften, faller selve begrunnelsen for en permanent CO₂-kompensasjon bort.

Hvis partiet vil fjerne avgiften og samtidig videreføre utbetalingene, er dette ikke lenger CO₂-kompensasjon. Da er det en årlig statlig overføring til fiskeflåten – fordelt etter fangstverdi.

Høyre må da forklare hvorfor fartøyene med de største kvotene og høyeste fangstverdiene skal få de største beløpene.

En slik ordning vil ikke først og fremst sikre de minste fartøyene, kystsamfunnene eller den delen av flåten som har svakest økonomi. Den kan tvert imot forsterke forskjellene i flåten.

Høyre skriver at utslippene fortsatt skal kuttes, men sier lite om hvilke virkemidler som skal erstatte avgiften. Det holder ikke å vise til at «det skjer mye viktig omstillingsarbeid».

Dagens kompensasjon er ikke bundet til klimatiltak. Det stilles ikke krav om at mottakerne investerer i lavere utslipp. Pengene kan brukes til hva som helst og tilfører ganske enkelt kapital til driften – med fangstverdien som fordelingsnøkkel.

Sikkerhetspolitikk kan ikke brukes som blankofullmakt

Norsk fiskeriaktivitet i nord har betydning for bosetting, beredskap, kunnskap om havområdene og nasjonal tilstedeværelse. Det er et relevant argument.

Men sikkerhetspolitikk kan ikke brukes som en blankofullmakt for å fjerne avgifter og samtidig unngå debatten om hvem som mottar statlige tilskudd.

Hvis målet er å sikre norsk tilstedeværelse i nord,

må ordningen utformes for nettopp dette. Tilstedeværelse skapes ikke bare av de største og mest kapitalsterke fartøyene. Den skapes også av en tallrik og geografisk spredt kystflåte, lokale fiskemottak og levende fiskerisamfunn.

Høyre skylder fiskerne et svar

Diskusjonen kan ikke begrenses til om CO₂-avgiften skal fjernes. Høyre må legge hele regnestykket på bordet:

Skal kompensasjonsordningen på 640,4 millioner kroner avvikles sammen med avgiften? Skal pengene bli stående som et permanent driftstilskudd fordelt etter fangstverdi? Eller skal de brukes målrettet til utslippskutt, flåtefornyelse og aktivitet langs kysten?

Ser vi bort fra en nødvendig overgang mellom innbetalingsår og utbetalingsår, kan ikke staten permanent kompensere en avgift som ikke lenger finnes.

Å fjerne CO₂-avgiften uten å fortelle hva som skal skje med CO₂-kompensasjonen, er ikke en ferdig politikk. Det er å presentere den ene halvdelen av regnestykket og tie om den andre.

Kilde:

Høyre vil fjerne CO₂-avgiften for fiskeflåten permanent. Begrunnelsen er at flåten foreløpig har få reelle alternativer til fossilt drivstoff, og at avgiften kan gjøre det mindre lønnsomt å fiske langt til havs.

25/08/2026

Notert fra Finnmark

Slik blir årets rypejakt: – Fortsatt bra med fugl mange steder

Årets rypetakseringer i Finnmark viser at vi går mot enda et bra jaktår, men med store lokale variasjoner. Onsdag faller dommen over årets kvoter og jaktreguleringer.

FeFo melder om gode utsikter før høstens rypejakt. Takseringene, som nylig er gjennomført av over 100 frivillige med hund, viser at årets sesong føyer seg inn i rekken av gode år sett i et 20-årsperspektiv. Kyllingproduksjonen er imidlertid noe lavere enn tidligvarselet spådde.

Tallene viser at det ser aller best ut i Øst-Finnmark og på øyene i Vest-Finnmark. Både Indre Finnmark og fastlandet i vest ligger an til å få et middels rypeår, mens Pasvik skiller seg ut med svake tall for lirype.

– Mange observasjoner fordelt på både enkeltfugl, par, små og store kull, gjør at totalbildet mange steder blir bra, sier utmarksleder Einar J. Asbjørnsen i FeFo. Han peker på at høy overlevelse hos voksenfuglen over vinteren trekker snittet opp.

Tirsdag 25. august setter FeFo seg ned med blant andre NJFF Finnmark, Vest-Finnmark Fuglehundklubb og Sámi bivdo- ja meahcástanservi for å spikre årets reguleringer. Disse blir offentliggjort onsdag.

For bosatte i Finnmark er reglene som før: Lokale jegere har tilgang til alle jaktfelt, men må huske å aktivere jaktkortet sitt før jakta starter. Eventuelle nye jaktkort for tilreisende jegere legges ut for salg torsdag klokken 10.00.

Tips! Gå ut fra Nesset i Skillefjorden, og innover. Ellers på den andre siden av Fjorden, oppover dalen og opptil Venstre via SteinRøysa. Da har du Fjellet med Fiske-Rik vann med både Sjø-Ørret, og for de som er Jegere noen Sprekker som "Rypene" hjemmer seg i.. Bare ikke Skytt noen Hav-Ørner i Nærheten, så går det helt greit.!🤗

Notiser: https://www.ifinnmark.no/notert-fra-finnmark/s/5-81-2098361?p=lc-12277837-7516-ifinnmark

01/08/2026

Stein har havnet på veien

Ett kjørefelt påvirket på Fv. 8830.

19/06/2026

Gir grønt lys for oppdrettsvekst i Finnmark

– Vi fortsetter å legge til rette for vekst i områdene hvor lakseluspåvirkningen på villaks er akseptabel.

Vest-Finnmark og Øst-Finnmark får grønt lys i regjeringens nye trafikklysvurdering for oppdrettsnæringen. Dette åpner for inntil seks prosent økning i produksjonskapasiteten i begge områdene.

Regjeringen har nå bestemt fargen på landets 13 produksjonsområder for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. Fargene avgjør om næringen kan vokse, må stå på stedet hvil eller redusere produksjonen.

For Finnmark betyr dette følgende at både Vest- og Øst-Finnmark får grønt lys for mer oppdrett. Oppdretterne kan derfor få tilbud om å øke produksjonskapasiteten med inntil seks prosent.

– Vi fortsetter å legge til rette for vekst i områdene hvor lakseluspåvirkningen på villaks er akseptabel, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.

Forslaget til kapasitetsjustering skal sendes til høring innen 31. juli.

Systemet er laget etter trafikklyssystemet (grønt, gult og rødt):

* Tre produksjonsområder (PO) fargelegges grønt og her får aktørene tilbud om økt produksjonskapasitet med inntil 6 prosent: Svenskegrensen til Jæren (PO1), Vest-Finnmark (PO12) og Øst-Finnmark (PO13).

* Ni produksjonsområder fargelegges gult: Ryfylke (PO2), Nordhordland til Stad (PO4), Stad til Hustadvika (PO5), Nordmøre og Sør-Trøndelag (PO6), Nord-Trøndelag med Bindal (PO7), Helgeland til Bodø (PO8), Vestfjorden og Vesterålen (PO9), Andøya til Senja (PO10) og Kvaløya til Loppa (PO11). I disse områdene skjer det ingen endringer i produksjonskapasiteten.

* Ett produksjonsområde fargelegges rødt og her reduseres produksjonskapasiteten med 6 prosent: Karmøy til Sotra (PO3). Dette er tredje gang produksjonskapasiteten må reduseres i PO3.

Kilde:

– Vi fortsetter å legge til rette for vekst i områdene hvor lakseluspåvirkningen på villaks er akseptabel.

07/05/2026

Har hevet reketråleren «Amalie Sofie»

Reketråleren «Amalie Sofie» ble hevet og slepet i land i Bugøynes mandag kveld.

Dette har vært en krevende operasjon. Fartøyet lå opprinnelig på om lag 300 meters dyp, men ble hevet til rundt 30 meters dybde den 19. april. I forbindelse med dette ble også den omkomne, Olaf Birger Danielsen, funnet og hentet ut av havaristen, skriver politiet i en pressemelding.

Det var i august i fjor at politiet iverksatt søk etter en antatt omkommet fisker, etter et forlis i Varangerfjorden. To personer ble berget.

I løpet av de nærmeste dagene blir fartøyet undersøkt av politiets kriminalteknikere.

Før undersøkelsene, og undersøkelsen som Statens Havarikommisjon gjennomfører, kan det ikke trekkes noen konklusjoner om årsaken til forliset.

Kilde:

Reketråleren «Amalie Sofie» ble hevet og slepet i land i Bugøynes mandag kveld. Dette har vært en krevende operasjon. Fartøyet lå opprinnelig på om lag 300 meters dyp, men ble hevet til rundt 30 meters dybde den 19. april. I forbindelse med dette ble også den omkomne, Olaf Birger Danielsen,...

15/04/2026

Første gangen et F-35 har flydd innom fjorden i såfall.
Derfor smalt det over Mediehuset Altaposten
Kilde:

To jagerfly brøt lydmuren.

08/04/2026

Redning: Alta (Dårlig Nyhet)

Finnmark Politidistrikt. Saken er avsluttet.

Fritidsbåt kantret: – En person hentet i land

Brødrene Marius og Martin Bengtzon Bækken fisker med fartøyet «Cathmar»

Spenstig satsing av brødrene Bækken

Har satset over èn million kroner på ny fiskebåt. Torsdag satte brødrene kursen nordover.

Allerede i sommer registrerte brødrene Marius og Martin Bengtzon Bækken selskapet Brødrene Bækken AS. Martin på 21 år er oppført som daglig leder mens storebror Marius på 26 er styreleder i selskapet.

Nå har brødrene investert en drøy million kroner på ny båt, og tirsdag satte de seg på bussen til Svolvær for å overta, og hente båten hjem til Øksfjord.

De har allerede avklart levering av fangst med fiskebruket i Øksfjord.

Opplæring på utstyret

Båten, som er en Viksund på 32 fot, har fått det flotte navnet «Cathmar». Martin forklarer at «Cath» er etter mamma Cathtrine og «mar» er etter Martin og Marius. Cathrine Bengtzon Bækken sitter også i selskapets styre.

– Vi synes passet fint, sier Martin.

Går alt etter planen setter guttene kursen nordover med «Cathmar» allerede torsdag ettermiddag.

– Vi skal få opplæring på utstyret ombord. Vi vet ikke hvor lang tid dette tar, men så blir det full seiling oppover, forklarer Martin.

Juksafisket

Båten leveres med juksamaskin, og det betyr at det er juksafisket som står på dagsorden i ukene fremover.

– Vi må fiske litt for å spare opp litt midler i første omgang, sier Martin.

Derfor velger de også å ta bussen til Svolvær, fremfor å fly.

– Vi må spare der vi kan, sier han, på klingende bergensdialekt.

Han forsikrer at selv om dialekten ikke er på plass, regner han seg som finnmarking etter å ha bodd store deler av livet i Øksfjord.

Litt erfaring med livet på sjøen har han også på cv-en, og ser ikke for seg at han skal bli sjøsyk.

Mye papirarbeid

Martin medgir at det har vært mye arbeid den siste måneden, å bli fisker medfører også mye papirarbeid.

– Det er mye papirarbeid man skal igjennom, og mange telefoner, både til Fiskeridirektoratet, banken og til megler. Det har gått i ett den siste måneden, sier
Martin.

Heldigvis har brødrene fått masse god hjelp fra foreldrene, både økonomisk og til det praktiske.

Forhåpentlig vis er brødrene ute på fiskebankene allerede i neste uke.

– Vi må bare trykke på. Vi håper å få kvote på krabbe til neste år, og det betyr at vi må ha en omsetning på 200.000 i år, sier Martin.

– Det er storsatsing, men vi mener dette skal gå bra, avslutter han.

Meldinger fra Politiloggen:

Vedkommende skal ha vært alene i båten og man mistenker ikke at det er flere i sjøen.

Personen er hentet inn til land av en fritidsbåt. Vedkommende fremstår oppegående og tas hånd om av ambulanse på stedet.

Det pågår en redningsaksjon i sjøen utenfor Vestre Kvenvik etter melding om en en mann i sjøen. Det skal være snakk om en fritidsbåt som har kantret.

Kilde:

15/03/2026

Tre tatt for tyveri i Kviby

Politiet skriver at tre menn i henholdsvis 30-, 40- og 50-årene er pågrepet og siktet for båttyveriet i Kviby, som ble meldt om lørdag formiddag.

– Båt og motor er funnet og tilbakeført til eier. Det er ennå en del av tyvgodset som ikke er gjort rede for, skriver politiet.

Båten, tilhørende Salmar, var fortøyd i kaia før den ble stjålet. Båten er av type Polarcirkel, åpen arbeidsbåt, ca. 6 meter lang, farge sort og rød, påmontert påhengsmotor Suzuki 115 hk. Noe verktøy og arbreidsklær skal også ha forsvunnet i forbindelse med tyveriet.

Kilde(+):

Altaposten er lokalavisen for Alta, Kautokeino og Loppa i Finnmark – med daglige nyheter på nett, papiravis to ganger i uken, samt Radio Alta og TV Nord.

14/03/2026

Båt stjålet i Kviby

Politiet har lørdag fått melding om innbrudd i lokalene til Salmar ved Mikkelsby fergekai.

– En båt tilhørende Salmar som var fortøyd i kaia er stjålet. Båten er av type Polarcirkel, åpen arbeidsbåt, ca. 6 meter lang, farge sort og rød, påmontert påhengsmotor Suzuki 115 hk.

Politiet har startet etterforskning, er på stedet og gjør undersøkelser, melder de klokka 12.05.

Det skal også ha blitt stjålet verktøy og arbeidsklær, blant andre ting. Tyveriene skal ha skjedd i tidsrommet mellom fredag kveld og natt til lørdag.

Politiet bes om å bli kontaktet på 02800 hvis man har tips i saken.

Kilde(+):

batpasser.no

Altaposten er lokalavisen for Alta, Kautokeino og Loppa i Finnmark – med daglige nyheter på nett, papiravis to ganger i uken, samt Radio Alta og TV Nord.