07/04/2023
Selvmedfølelse er IKKE selvmedlidenhet!
Jeg har litt lyst til å si noe om forskjellen.
Selvmedfølelse betyr å møte seg selv med en vennlig, aksepterende og omsorgsfull holdning. Vi skjønner at alle sliter med ting i livet, at vi alle er mennesker. Vi evner å legge til rette for den smerten vi har opplevd, akseptere og være i det vi faktisk kjenner på. Vi forstår at vi ikke er ødelagt, selv om vi har opplevd vonde ting. Selvmedfølelse gjør det mulig å strekke ut en hånd til andre, for å hjelpe eller bli hjulpet.
Selvmedlidenhet derimot, gir oss ofte tunnelsyn når noe vondt rammer. Vi kan tenke oss at vi er den eneste i verden som lider og lider mest av alle. Vi lukker oss inn i vår egen lidelse, og kan til og med forsterke den.
Ofte er selvmedlidenhet knyttet til offerrollen. Offerrollen kjennetegnes av å se på seg selv som kronisk ødelagt eller såret på grunn av det en har opplevd. Krenkelser bearbeides ikke og man kommer ikke videre. Når vi er i offerrollen, ser vi lite annet enn vår egen smerte eller hvor ødelagte vi er, og ingenting andre gjør hjelper.
Tap, krenkelser og urett trenger å bli anerkjent og å bearbeides på hensiktsmessige måter. I offerrollen sees derimot ofte sekundære og udifferensierte følelser som f.eks avvisende sinne eller bebreidelser, oppgitthet og håpløshet. Å kjenne på sekundære og udifferensierte følelser har ikke en bearbeidende effekt. Det hjelper oss ikke nærmere å få våre behov dekket.
Selvmedfølelse kan derimot få oss ut av offerrollen, hjelpe oss å akseptere og legge til rette for å bearbeide smerten vi har opplevd eller opplever. Selvmedfølelse hjelper oss nærmere å få våre behov dekket, som i sin tur gjør at vi får det bedre.
Ser du forskjellen?
Gi deg selv tonnevis av selvmedfølelse. Selvmedfølelse er ikke selvmedlidenhet.
Varme tanker og klemmer til deg❤️
Ønsker deg en fortsatt fin påske💫❣️
Hentet fra kurs jeg har i bekymringsmestring.
