Refleksologi tar utgangspunkt i teorien om att kroppen har et nettverk av sonesystemer hvor punktene står i forbindelse med hverandre via nervesystemet. Behandlingsmetoden kan ses på som en videreutvikling av soneterapi. En soneterapeut behandler ut ifra teorien om at reflekspunktene under føttene representerer hele organismen, mens en refleksolog arbeider med reflekspunkter som finnes over hele k
roppen. Ved hjelp av trykk på et bestemt punkt kan man påvirke et annet organ i kroppen, fordi ulike deler av kroppen deler nerveutspring. Som behandlingsmetode er refleksologi også et redskap for kartlegging av lidelser. Det bildes en helhet, hvor mann ikke bare fjerner symptomene, men også årsaken til problemet. Som følge av sonesystemet vil punktmassasje kunne påvirke hele organismen, herunder muskel- og skjelettsystemet, hormonsystemet, immunforsvaret, nervesystemet, sirkulasjonssystemet, sanseorganene, og de indre organene. Refleksologi har vist seg å ha god effekt ved behandling av idrettsskader, urinveisinfeksjoner, astma, migrene, ryggproblemer, atopisk eksem, bekkenløsning, reumatisme, depresjon, høyt blodtrykk fibromyalgi, stressrelaterte plager, utbrenthet, angst... Behandlingen løser også opp blokkeringer, bryter ned spenninger og bidrar til økt blodsirkulasjon. Man trenger ikke være syk eller ha spesifikke problemer for å ha nytte av behandling, ettersom refleksologi også styrker immunforsvaret og forebygger sykdom. Behandlingen består hovedsakelig av punktmassasje, enten med hender eller kulestaver. Reflekspunktene rundt om på kroppen er dynamiske, og for pasienten vil disse punktene kjennes ømme ut ved trykk. Refleksologen kjenner det som små krystaller under huden, og når de bestemte punktene behandles igangsettes kroppens selvhelbredende evner. På en enkel måte kan man si at refleksologi er en form for trykkmassasje, som er med på å normalisere kroppens funksjoner. etter behandling kan noen oppleve en midlertidig oppblomstring av sykdommen og forbigående smerter knyttet til dette. Enkelte kan også oppleve trøtthet, prikkende fornemmelser i kroppen, svimmelhet og kvalme og hyppig vannlating. Disse milde bivirkningene er tegn på utrensning, og oppstår fordi bestemte prosesser i kroppen begynner å gjenoppta sin normale funksjon. Se finnes ikke et fasitsvar på hvor mange behandlinger man trenger. Vi mennesker er ulike og naturlig nok vil også hver enkelt respondere individuelt på enhver form for behandling. For noen vil kanskje en behandling være nok, mens andre igjen må gjenta behandlingen flere ganger over en lengre periode. Og enkelte plager trenger en vedlikeholdende behandling ca en gang i mnd.
