Utviklingen i norsk innebandy
De første innebandykøllene ble importert til Norge fra USA i 1972. I starten ble innebandy sett på som en treningsmåte for bandyklubbene i sesongen uten is. For å øke rekrutteringen til bandy ble innebandy innført i skoleverket, og interessen både fra lærere og elever var stor. I løpet av kort tid ble innebandy førstevalg blant aktivitetene i kroppsøvingstimene. Alle som har gått på skolen etter 1972 har deltatt i innebandy. Skolemesterskapene, som ble arrangert av Norges Bandyforbund, ble meget populære over hele Norge. Tidligere rektor ved Norges Idrettshøgskole Per Wright blir sett på som personen som introduserte innebandy i Norge. Dette ble starten på en ny idrett. I de første årene ble det laget et enkelt regelverk og det første uoffisielle NM i innebandy ble avholdt i 1988. På dette tidspunktet begynte innebandy virkelig å bli populært. Spillelystne ungdommer henvendte seg til Norges Bandyforbund nesten hver eneste dag, og som et resultat av dette startet ungdomsgjenger og fritidssteder opp lag og meldte seg inn i Norges Bandyforbund. Mange steder dannet disse lagene egne serier med enkle regler. Eksempler på dette er Mjøsdistriktet, Stavangerdistriktet, Vestfold og Tromsø. Som et resultat av den store interessen startet Norges Bandyforbund arbeidet med at "innebandy skulle samles til et rike". På Norges Bandyforbunds ting lørdag 25. mai 1991 ble innebandy offisielt en del av Norges Bandyforbunds idretter. Samme år vedtok NIF at innebandy skulle være en inneidrett på lik linje med alle andre inneidretter som f. eks. håndball, og at den skulle få tilgang til idrettshallene på samme måte. Dette året er den store milepælen i innebandyhistorien.
