23/05/2025
Når foreldre blir gamle ...
De kan bevege seg litt saktere.
De glemmer kanskje hva de nettopp sa.
De kan fortelle den samme historien igjen og igjen.
Men ikke stopp dem.
La dem snakke. La dem dele. La dem føle seg hørt.
Fordi det var en gang
De lyttet til hvert ord du sier.
Selv når det ikke ga mening.
Selv når du ikke fikk ut ordene.
De ga deg sin tid, sin tålmodighet, sin energi,
uten å be om noe tilbake.
Nå er det din tur.
La dem beholde sine gamle ting.
Den falmede stolen. Den flåede koppen. De stille rutinene.
De kan se ut som rot for deg.
Men for dem er det et liv.
Et liv de bygde.
Et liv de fortsatt ønsker å føle seg nær.
La dem nyte tiden med sine gamle venner.
Den kjente latteren. De gamle historiene.
Trøsten til folk som har kjent dem i flere tiår.
De skapte en gang rom for din verden.
La dem nå få sitt.
La dem lyse opp rundt barnebarna.
I de små ansiktene ser de ekko av deg
og en grunn til å smile igjen.
La dem ta feil av og til.
Du gjorde også feil.
Og de fikk deg aldri til å skamme deg.
La dem nyte dagene sine,
Selv om de ikke ser ut som du tror de burde.
De brukte årevis på å ofre seg.
setter dine behov foran sine egne.
La dem hvile nå. La dem velge.
La dem leve denne siste innspurt med verdighet.
Med kjærlighet.
Med deg.
Gi dem hånden din.
De holdt din en gang så forsiktig, så tett,
når du lærte å gå.
Nå er det de som trenger stødig grunn.
Så hold dem.
Måten de en gang holdt deg på.
Uten tvil. Uten tilstand.
Med all kjærlighet i verden.
