23/03/2024
Jeg fikk tilsendt denne lille fortellingen fra Den Indre Sjømannsmisjons blad ”Trygg Havn”. Det er min venn Knut Oldeide (94) som var den første bestyreren da det nye hotellet i 1955 ble tatt i bruk. Selv var jeg 16 år på denne tiden og en aktiv deltaker i et fint ungdomsmiljø på denne fiskarheimen.
Knut minnes en spesiell påske i femtiåra i denne fortellingen som har tittelen:
Dette skulle kona mi sett
av Knut Oldeide
Det er Langfredag, år 1956. Lofotfisket er i full gang. I år slo det til både i øst- og Vest Lofoten. Fra Henningsvær til Røst, lå båtene spredt over hele Lofothavet.
Påsken kom tidlig i mars, så skreifisket var bare halvveis I sesongen. Å ligge i de små fiskeværa på mange helligdager, var ikke så fristende. Det var bedre å gå inn til Lofotens hovedstad, Svolvær, å ligge der hele påskehelgen og det gjorde de.
Skjærtorsdag, fyltes havnen med fiskebåter. De kom fra alle kanter av landet. Ett skue man ikke får se I dag, annet enn på bilder. Det ble travle dager for personalet på den nye fiskarheimen Havly. Langfredag, var kafeen full av fiskere.
Her er noen tall: 30 store bløtkaker ble revet bort på kort tid. I bakgården stod 12 femtiliters melkespann på kjøling i snøen. Mot slutten av dagen, var de alle tomme. 600 liter melk, porsjonert ut i vanlige melkeglass. Dertil strøk det med Ca. 300 liter sviskegrøt. De 30 ansatte, hadde mer enn nok gjøre denne dagen. Når kvelden kom, skulle gulvet I kafeen vaskes. Men først måtte all snøsørpa skufles ut.
Politiet opplyste at det var ca.1000 tilreisende fiskere i SvoIvær denne påsken.
Kl. 18.00 var det evangelisk møte. Det ble stappfullt møtesalen. Fiskerne trengte seg sammen. Det var sitteplasser til 150, slik at mange måtte sitte på gulvet.
Noen eldre damer fra byen, brukte å gå på møtene. De hadde sine faste plasser, og de var alltid ute i god tid. Fru Bredesen, fru Kjærvik, fru Kristensen, fru Olsen og fru Lina Strand. De reiser seg og gir stolen sin til noen fiskere. l dag er det dere som har førsteretten til en sitteplass. Så gikk de hjem.
Møtet åpnet med frisk, sterk sang fra musikklaget. Det ble stiftet og ledet av Einar Karlsen fra Skrova. En stille åndelig atmosfære la seg over forsamlingen. Det er Langfredag og jeg talte over Matt 27,35 ”De korsfestet Ham”. Sjelden har jeg opplevd å tale i et så underbart nærvær av Jesus.
Etter talen, sang vi ”Klippe du som brast for meg”. Så kom ett av høydepunktene, vitnemøtet. Hvem kan vel glemme disse barkede fiskerne fortelle om da de ropte til Gud i havsnød og sjelenød, og ble bønnhørt!
Det var naturlig for meg å foreslå at vi skulle bøye kne og takke og be for hverandre. Nesten hele forsamlingen gjorde det. Vi avsluttet møtet stående med å synge ”Jeg er en seiler på Livets hav”.
Etter møtet, kom en fisker fra Vestlandet til meg og sa: ”I kveld var det flere fiskere som bøyde seg og overgav seg til Gud. Dette skulle kona mi sett. Ho er formann i foreninga heime for Den Indre Sjømannsmisjon”.
Jeg vet at denne tiden det her skrives om, aldri kommer tilbake. Likevel kjenner jeg profetens bønn rope i mitt hjerte: ”Forny våre dager, så de blir som i fordoms tid” (Klagesangen 5,21).
